I denne oppgaven var formålet å introdusere barna for digitale verktøy gjennom en planlagt aktivitet. Jeg startet med å ha en samling med en liten gruppe 5åringer, der vi snakket rundt årstider, endringer som skjer i naturen, hvordan vi kan dokumentere dette, og hvor barna trodde vi kunne finne gode bilder. Det ble mange svar og mye undring rundt hvorfor trær og blader endrer farger, og ikke minst om hvorfor noen trær mister bladene sine. Noen barn fikk tildelt et digitalt kamera som de skulle bruke for å dokumentere høsttegn i nærmiljøet, mens noen andre fikk dele på mobiltelefonen å ta bilder med den.
Vi har skog og mark i tett tilknytning til barnehagen, så vi trengte ikke å gå langt for å finne endringer i naturen. Barna var ivrige og engasjerte i sitt oppdrag, noe som resulterte i en hel masse bilder samt filmer. Etter turen fikk jeg lagt inn bildene på PCen, og barna ble med på å plukke ut de bildene de ønsket at vi skulle benytte i collagen. Etter bildene var plukket ut, utforsket vi ulike verktøy og muligheter vi hadde inne på programmet. Dette syntes barna var gøy, da vi kunne endre bilder til å bli totalt ugjenkjennelige. Resultatet ble en høst-collage som barna selv var fornøyde med. Denne ble printet ut og hengt opp som dokumentasjon inne i barnehagen.
Didaktisk plan
Collage
RefleksjonGjennom å la barna bruke digitale verktøy til å produsere og skape noe nytt legger barnehagen til rette for læring samt økt evne til å kommunisere (Bølgan, 2018). Ved å la barna ta del i etterarbeider, der de fikk endret og manipulert bildene, fikk jeg som voksen en naturlig inngang til å gi barna en økt forståelse for hvor lett bilder kan manipuleres, både på positive og negative måter. Ved å la barna ta del i prosessen har de en bedre forutsetning til å kunne forstå sammenhenger, og evne å foreta kritisk tenkning gjennom bruk av bilder. Dette er et grunnelement i utviklingen for å ha god digital dømmekraft som digitale medborgere (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen & Vik, 2020).
Gjennom aktiviteten fikk barna utøvd turtaking og samarbeid på høyt nivå. De samhandlet, kommuniserte og undret seg i fellesskap. Etter min mening var barna nytenkende og løsningsorienterte i prosessen. Darre (2013) sier at digital dannelse handler om personell og barn som bruker digitale verktøy kreativt, med forståelse for eget handlingsrom og respekt for seg selv og andre (Darre, 2013, s.20). Darre sier videre at det ikke nødvendigvis handler om å igangsette nye prosjekter, men at digitale verktøy skal bruker i de eksisterende prosessene i barnehagen, med utgangspunkt i hva barna er opptatte av og holder på med (Darre, 2013, s.29).
Med tematikk årstid og høsten hadde vi fokus på noe barna er kjent med fra hverdagen. Barna innehar mye kunnskap på dette området, og fikk nå mulighet til å dokumentere fra deres perspektiv og rundt deres begeistring.
Dette arbeidet var en lærerik og spennende prosess både for meg som voksen, men og for barna. Jeg fikk nok en gang sett hvor kompetente barna er, så lenge de får mulighet til å utfolde seg samt vise sine evner gjennom å få medvirke. Selve arbeidet med collagen krevde relativt lite tid, og det ga så mye i verdi i ettertid. Barna viste med stolthet og mestring fram sitt produkt, samtidig som de hadde hatt en god fellesskapsopplevelse, de fikk større forståelse for sammenheng mellom årstider og endringer i naturen, men og til å bruke digitale verktøy. Dette er absolutt en metodikk jeg vil ta med meg videre inn i arbeidet med barn.
Litteraturliste
Bergsjø, L.O., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T., & Vik, L.G. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft- Verdiløft i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.
Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen - Nysgjerrig, eksperimentell og nyskapende. Bergen: Fagbokforlaget.
Darre, C.F. (2013). Kreativ bruk av digitale verktøy: digital praksis i barnehagen. Kommuneforlaget.
Kommentarer
Legg inn en kommentar