Digitalt medborgerskap

Digitalt medborgerskap

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen

Barn og unge involveres i økende grad i den digitale verdenen, så hvordan kan vi styrke deres mulighet til å delta som digitale medborgere i demokratiske valg? Informasjon og desinformasjon er tilgjengeliggjort gjennom den digitale verdenen. Reklamer, påvirkning og manipulasjon skjer mer skjult og fungerer bedre enn før. Barn og unge har tilgang til mer informasjon nå enn noen gang tidligere, og det er avgjørende å kunne ta etiske valg for å utøve dømmekraft (Bergsjø et.al, 2020, s.161).


Digitalt medborgerskap innebærer viktigheten med å forstå at vi alle er samfunnsborgere også på internett. Økt mangfold og individualisering innebærer behov for forståelse for demokrati, respekt for forskjellighet samt det å ha positive holdninger til å leve sammen i et fellesskap (KD, 2017, s.8-9). Vi trenger ferdigheter og kunnskap for å være i stand til å samhandle med andre gjennom digital teknologi. Publiserings- og delingsfunksjoner gir oss mulighet til å delta med vårt engasjement og ytre våre meninger i det offentlige rom. Medier kan gi unge ny sosial og kulturell posisjon i samfunnet. Dette gir ikke nødvendigvis unge økt makt i politiske prosesser, men deres mulighet til å ytre seg, bli hørt og mobiliseres via sosiale medier er utvilsomt blitt lettere (NOU 2011:20). For barn i barnehagealder skal man gjennom fellesskap ha mulighet til å utvikle forståelse for samfunnet og verden de er en del av. Barnehagen skal ha fokus på å fremme et inkluderende fellesskap der alle har mulighet til å ytre seg, bli hørt samt kunne delta. Barnas stemme skal løftes, og de skal gjennom demokratisk deltakelse få opplevelsen av å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av evner til å kommunisere, og språklige ferdigheter (KD, 2017, s.8-9). 



Praksisfortelling

Jeg sitter å tegner inne på “lillerommet” sammen med tre barn. To av dem er svært opptatte av hverandres tegning, og de kommer med forslag til endringer og forbedringer hos hverandre. 

“Hva tegner dere”, spør jeg. 

“Vi lager Amungus”, svarer jente 1. “Min er den blå med bananhatt”. 

“Jeg har gul med solbriller, og nå skal han få lilla trekanthatt”, sier jente 2. 

Før jeg rekker å respondere ser jeg Gutt 1 løfter blikket og følger oppmerksomt med. Gutt 1 har sittet lenge alene med tegningen sin, tett inntil meg. Han har vært stille, og vist lite interesse for hva de andre barna har tegnet.

“Vet du også hva Amungus er?”, spør jeg Gutt 1.

Han nikker, og smiler. 

Jente 1 visker iherdig på tegningen sin. “Jeg får ikke til bananhatten!” sier hun. 

Vi diskuterer litt om hvordan man kan få til dette, før Gutt 1 sier: “vi kan jo hente Ipaden og se på bilde?”. Jentene viser sin entusiasme rundt ideen. Barna går i gang med en prosess der de samhandler med å produsere mange Amungus tegninger ut ifra bilde i Ipaden. 


Hvorfor er fokus på digital medborgerskap viktig i barnehagen?

Medborgerskap og demokrati kan ses i lys av medvirkning i barnehagesektoren. Barnehagen kan være en møteplass med stort potensiale for barn å få erfaringer med og kunnskap om demokrati, gjennom demokratisk deltakelse. Ved å være opptatte av og bevisste på barns uttrykksformer skal man kunne tilrettelegge for medvirkning tilpasset barnas alder, forutsetninger, behov og erfaringer. Personalet må observere både språklige og kroppslige uttrykk og behov for å sikre at barnas stemme vektlegges (KD, 2017, s.27). Digitalt medborgerskap omhandler deltakelse i et digitalisert samfunnsliv gjennom bruk av teknologi, og barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til barns begynnende utvikling av etisk forståelse knyttet til digitale medier (KD,2017, s.44-45). 


Ut ifra praksisfortellingen kan man se barnas interesser, engasjement og kompetanse til å tenke nytt og løsningsorientert. Jentene anerkjenner guttens forslag ved å vise engasjement, og ved å følge opp hans forslag. Situasjonen kastet lys over en samhandlende prosess, der barna fikk følge sine initiativ ut ifra egne erfaringer, som igjen førte til en fellesskaps- og mestringsopplevelse. 


Avslutning

Ved å følge barnas spor, uttrykk og behov kan man skape hverdagsmagi, og man får støttet deres kunnskap og utvikling gjennom å være deltakende i prosesser med dem. Man må gi barna mulighet til å være delaktige og medvirkende i den pedagogiske virksomheten, og gi dem tilgang til teknologiske verktøy. Men, vi må være der sammen med barna og veilede dem i prosessen. Dette for å sikre at barna etter hvert tilegner seg positive holdninger og etisk forståelse på grunnlag av sine digitale ferdigheter i et samfunn som digitale medborgere.  





Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.


Medietilsynet, Kine Jensen. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rett-pa-nett/id2870086/?ch=5


Kunnskapsdepartementet, 2017. Rammeplan for barnehagen. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/fagomrader/etikk-religion-filosofi/ 


Regjeringen NOU 2011: 20. Ungdom, makt og medvirkning. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-20/id666389/?ch=8



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

4.1.6 Mappekomponent 1 - modul 4 - Collage

7.5 Mappekomponent modul 7 - Koding i barnehagen

4.2.5 Mappekomponent 2 - modul 4 - Film