Bakgrunn for oppgaven
I denne oppgaven skulle det lages et spill med formål om å skape glede og læring for barn og barnegruppen. Jeg valgte å ta utgangspunkt i Pokemon, som barna for tiden er svært opptatte av. Med bakgrunn av oppgaven satte jeg og en gruppe barn oss ned å snakket om ulike Pokemon figurer, deres navn, utseende og evner. Barna ønsket å ha et memory-spill, så vi startet med å finne de ulike figurene på internett. På baksiden av figurene er det bilder av alle barna på basen. Hensikten med dette er at spillet kan brukes på flere måter.
1. Barna ønsket å ha memory, der de skulle finne to like Pokemon-figurer. Dette skjerper barnas oppmerksomhet og hukommelse, og er et godt verktøy for å trene på turtaking og felles fokus.
2. Barna fikk trene på navnene til de andre barna på basen. De kategoriserte etter gruppe barna hørte til og alder. Dette var for å få øvd seg på å lære alle navnene, ha fokus på gruppetilhørighet og et -felles vi-.
Refleksjon
Barnehagen skal være et inkluderende fellesskap som fremmer demokrati, og gir rom for at alle har anledning til å ytre seg, delta og bli hørt. Barna skal oppleve demokratisk deltakelse gjennom det å kunne bidra og medvirke i barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter (KD, 2017). Med tanke på at vi er en flerkulturell barnehage, der barn har mange ulike morsmål - og flere ikke mestrer norskspråket så godt enda, er ASK et veldig godt verktøy. ASK letter barnas kommunikasjonsmuligheter. Jeg valgte og ta med ASK bilder fra programmet Rolltalk, som er et hjelpeverktøy gjennom Statped, samt bilder fra tegn til tale for å tydeliggjøre rammene for spillet.
Barnehagen skal synliggjøre verdien av et fellesskap, og gi barna mulighet til felles erfaringer. Barna skal kunne lære av hverandre, og barns nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller skal støttes. Barnehagen skal påse at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, med fokus på enkelt individets plass og verdi i fellesskapet (KD, 2017).
Bakgrunnen for å ta med bilder av hvert enkelt individ på basen var for at personalet har merket seg at flere ikke vet hva andre barn heter. De bruker mye omtale som "du", eller "han og hun". Ved å ha fokus på egennavn, samt hvilken gruppe barnet har tilhørighet til ble dette en inngang til å løfte hvert enkelt barn, og øke dets status i gruppa. Ved at en voksen var deltakende i spillet ble innholdet i spillet endret underveis, som f.eks at vi skulle nevne en ting barnet på bildet liker godt. "Per går på Fiol, han er på skolegruppa, og han liker godt å tegne".
Barnehagen skal ivareta leken, og den skal være en arena for barns utvikling og læring, sosial og språklig samhandling (KD, 2017).
Spillet vi produserte kan som nevnt over brukes på mange ulike måter. Det kan tilpasses etter alderen 3-5 år, og ha fokus på språkstimulerende faktorer. Kategorisering etter Pokemoner, farger, form, antall, navn, gruppering, men og ut ifra enkelt individ og dets interesser og egenskaper. Barns engasjement kommer av at de får sette sitt preg på noe. Dette kan være bl.a. under lek, i spill eller under andre aktiviteter. Det er den voksnes ansvar å legge til rette for slike arenaer (Darre, 2013, s.46).
Det som var gøy å se var at barn som ellers ikke viser noen interesse for bordaktivitet ble svært nysgjerrige på dette spillet. De var opptatte av å finne bilde av seg selv og sine barnehagevenner, samt de var oppmerksomme for hvordan de andre barna brukte spillet. Flere barn satt lenge å sorterte kortene, og samarbeidet med å sortere barna inn i aldersgrupper.
Litteraturliste
Darre, C,F. (2013). Kreativ bruk av digitale verktøy. -Digital praksis i barnehagen. Kommuneforlaget.
Undheim, Marianne. (2015). Del gleder - digital kompetanse i barnehagen. Oslo: GAN Aschehaug
Kommentarer
Legg inn en kommentar